Snøballmetoden går ut på å betale ned den minste gjeldsposten først, samtidig som du betaler avtalte minstebeløp på resten. Når én post er gjort opp, flytter du betalingen videre til den neste. Prinsippet er enkelt, men detaljene avgjør om planen holder gjennom måneder med verkstedregninger, renteendringer og ujevn inntekt. En gjennomførbar betalingsplan må derfor ta hensyn til mer enn hvilken saldo som er lavest.

Slik prioriterer du gjelden med snøballmetoden

Begynn med å finne oppdatert saldo, rente, gebyrer, forfallsdato og avtalt månedsbetaling for hver gjeldspost. Bruk kontoutskrifter og siste faktura, ikke beløpet du husker fra da avtalen ble inngått. En handlekonto med en opprinnelig gjeld på 8 000 kr kan ha en helt annen restsaldo etter flere måneder med betalinger og nye kjøp. Noter også om renten er midlertidig, og når eventuelle kampanjevilkår utløper.

Deretter sorterer du gjeldspostene fra lavest til høyest restsaldo. Renten bestemmer ikke rekkefølgen i en ren snøballplan. Har du for eksempel en fakturagjeld på 2 400 kr, en handlekonto på 7 500 kr og et forbrukslån på 42 000 kr, begynner du med fakturagjelden. Alle øvrige avtalte betalinger fortsetter som før. Ekstrabeløpet går bare til den minste posten.

Skill mellom ordinær nedbetaling og krav som allerede er misligholdt. Forfalte strømregninger, ubetalt husleie og inkassokrav kan kreve raskere avklaring enn størrelsen på gjelden skulle tilsi. Å følge rekkefølgen mekanisk kan bli dyrt dersom et annet krav samtidig påløper kostnader eller gjelder en nødvendig tjeneste. Ta kontakt med kreditor dersom du ikke kan overholde en avtale.

Er to saldoer nesten like, kan renten avgjøre hvilken du tar først. Forskjellen mellom 3 100 kr og 3 300 kr er liten nok til at den dyreste gjelden kan få førsteplassen uten at du mister poenget med metoden. Skriv ned begrunnelsen, så slipper du å revurdere rekkefølgen hver måned.

Finn et månedsbeløp som tåler vanlige utgifter

Beregn ekstrabetalingen ut fra pengene du faktisk har igjen etter nødvendige utgifter og avtalte gjeldsbetalinger. Krone Styring, som handler om kontroll over inntekter, utgifter og gjeld, begynner med et realistisk bilde av hva du har til overs hver måned. Ikke bruk den billigste måneden i året som målestokk. Gå heller gjennom flere måneders kontobevegelser, og se etter utgifter som kommer sjeldnere enn hver måned. Forsikring, kommunale avgifter og service på bilen kan ellers føre til at du har langt mindre til overs enn budsjettet først ga inntrykk av.

Fordel slike utgifter på månedene frem mot forfall. Venter du en regning på 6 000 kr om seks måneder, må du sette av 1 000 kr månedlig dersom du ikke allerede har spart noe til den. Disse pengene er ikke et overskudd som bør sendes til kreditor. De er satt av til en bestemt utgift. Det samme gjelder beløp du trenger til mat, transport og andre løpende nødvendigheter frem til neste innbetaling.

Før du fastsetter ekstrabeløpet, bør du derfor skille mellom tre typer penger i budsjettet:

• Penger til faste regninger og avtalte minstebetalinger.
• Avsetninger til kjente utgifter og en mindre buffer.
• Et reelt overskudd som kan brukes til ekstra nedbetaling.

En buffer gir deg penger å bruke når noe uventet skjer, slik at du ikke straks må ty til ny kreditt. Hvor stor den bør være, avhenger av situasjonen din. Den som er avhengig av en eldre bil for å komme på jobb, kan trenge mer i reserve enn den som går til arbeidsplassen og har få uforutsette utgifter.

Ved variabel lønn kan du sette et forsiktig, fast ekstrabeløp og betale mer etter gode måneder. Vent til inntekten står på konto. Overtidsbetaling du kanskje får, bør ikke være grunnlaget for en innbetaling du må gjennomføre nå.

Flytt hele betalingen når en gjeldspost er borte

Selve snøballeffekten oppstår når betalingen fra en innfridd gjeldspost ikke går til økt forbruk. Anta at du betaler 300 kr som avtalt månedsbeløp på den minste gjelden og legger til 1 200 kr ekstra. Da går totalt 1 500 kr til denne posten. Når den er innfridd, flytter du de samme 1 500 kr til neste gjeld, i tillegg til beløpet du allerede betaler der.

Snøballmetoden for gjeld gir dermed en ny betaling på 2 000 kr hvis du fra før betaler 500 kr på neste konto. Den samlede belastningen på månedsbudsjettet er uendret, men en større del av pengene går nå til én gjeldspost. Dette forutsetter at du holder totalbeløpet stabilt, også dersom kreditor reduserer det oppgitte minstebeløpet etter hvert som saldoen faller.

Den siste innbetalingen krever litt ekstra oppmerksomhet. Saldoen i en app er ikke nødvendigvis lik beløpet som innfrir gjelden på betalingsdatoen. Renter eller gebyrer kan bli bokført senere. Be om et innfrielsesbeløp ved behov, og kontroller neste kontoutskrift før du betrakter saken som avsluttet. En liten rest bør ikke bli stående fordi den gamle betalingsavtalen ble slettet for tidlig.

Hvis det gjenstår 650 kr på den minste gjelden og du har satt av 1 500 kr til den, kan de resterende 850 kr gå til neste post samme måned. Sjekk først hvordan ekstra innbetalinger skal merkes og behandles. For enkelte avtaler må du avklare om betalingen reduserer saldoen straks, endrer terminbeløpet eller påvirker løpetiden. Ved fastrente og andre særvilkår bør du undersøke betingelsene før du betaler ekstra.

Vurder hva snøballmetoden for gjeld koster i renter

Snøballmetoden prioriterer å få avsluttet gjeldsposter fremfor å oppnå lavest mulig rentekostnad. Når målet bare er å redusere rentene, vil det normalt lønne seg å rette ekstrabetalingene mot gjelden med høyest effektiv rente først, gitt ellers like vilkår. Denne fremgangsmåten kalles gjerne skredmetoden. Forskjellen mellom metodene avhenger blant annet av saldoer, renteforskjeller, gebyrer og hvor raskt du klarer å betale.

Se for deg at du har en liten gjeldspost med lav rente og en langt større kredittkortsaldo med høy rente. Bruker du flere måneder på den lille posten, blir den dyrere saldoen stående høyere i mellomtiden. Selv om det er motiverende å avslutte en konto, kan denne prioriteringen koste ekstra renter sammenlignet med en annen rekkefølge.

Be om en beregning eller bruk en nedbetalingskalkulator der du kan legge inn samme totalbetaling for begge alternativene. Sammenlign både samlet rentekostnad og forventet sluttdato. Hvis månedsbeløpene er forskjellige, sammenligner du ikke bare metodene, men også to ulike nedbetalingstakter. Beregningen bør dessuten ta hensyn til løpende gebyrer og kjente endringer i rentevilkårene.

En mellomløsning kan være å fjerne én svært liten saldo først og deretter prioritere den dyreste gjelden. Du kan også bestemme på forhånd når planen skal vurderes på nytt, for eksempel når en rentefri periode utløper. Metoden er et hjelpemiddel for å styre betalingene, ikke en regel som skal overstyre store kostnadsforskjeller. Velg rekkefølgen ut fra både kostnadene og hva du klarer å følge over tid, og behold det samme samlede nedbetalingsbeløpet så lenge økonomien tillater det.

Håndter avvik uten å miste oversikten

En nedbetalingsplan trenger en fast kontrollrutine. Sett av noen minutter etter at månedens betalinger er bokført, og noter ny saldo på hver konto. Skill mellom det du har betalt, og det saldoen faktisk har falt med. Renter og gebyrer forklarer ofte forskjellen. Dersom restgjelden knapt beveger seg, bør du undersøke vilkårene og hvordan innbetalingen er bokført.

Nye kjøp på en konto som betales ned, gjør det vanskelig å følge utviklingen. Fjern derfor lagrede kortopplysninger fra nettbutikker, og flytt eventuelle abonnementer til en betalingsmåte du har dekning for. Når en kredittkonto er gjort opp, kan du vurdere å avslutte den. Kontroller først at det ikke ligger ventende transaksjoner, refusjoner eller faste trekk på kontoen.

En dyr måned trenger ikke velte hele opplegget. Reduser heller ekstrabetalingen midlertidig enn å betale så mye at du må låne til dagligvarer uken etter. De avtalte betalingene må fortsatt håndteres. Hvis også disse blir vanskelige, bør du kontakte kreditor før forfall og be om å få vurdert mulighetene for en annen betalingsavtale. Få eventuelle endringer skriftlig, inkludert opplysninger om renter og gebyrer.

Hvis nødvendige levekostnader og minstebetalinger overstiger inntekten, er ikke problemet rekkefølgen på gjelden. Da trengs en annen plan. Du kan be om gratis økonomi- og gjeldsrådgivning gjennom kommunen. Ta med oppdatert gjeldsoversikt, inntektsopplysninger, kontoutskrifter og dokumentasjon på faste utgifter. Med disse tallene tilgjengelig kan rådgiveren vurdere budsjettet, mulige avtaler med kreditorene og hvilke krav som må håndteres først.